top of page

Når sex blir prestasjon – og veien tilbake til nærvær

  • Forfatterens bilde: Monica Maria Josefine Hjelle
    Monica Maria Josefine Hjelle
  • 19. apr.
  • 3 min lesing

Oppdatert: 19. apr.

Da jeg begynte å ha sex, la jeg merke til at mange menn – spesielt norske menn – var veldig høflige i sengen. De hadde lært at kvinnen skulle få orgasme før de selv kunne tillate seg selv å få det. 


Nærbilde av tente stearinlys og myke tekstiler i et rolig rom
Å skape ro og nærvær i intime rom

På overflaten høres jo det fint ut.

Men for meg skapte det noe helt annet.


Det skapte press.


I et langvarige forhold jeg var i kjente jeg at denne delen av sexlivet ble som en oppgave.

Noe han måtte gjøre ferdig før han selv kunne få nyte.


Nesten som en avtale:

«Jeg gjør dette for deg – så gjør du noe annet for meg.»


Og for meg føltes ikke det som kjærlighet.

Det føltes som en byttehandel.


Jeg kunne også merke at det ikke alltid var så lett for ham. Han ble sliten – i tungen, i hendene – og jeg ønsket ikke det. Jeg ønsket ikke at han skulle presse seg til det for å oppfylle en uuttalt forventning hos meg.


Samtidig oppdaget jeg noe om meg selv -

det var mye enklere for meg å få klitorisorgasme på egenhånd - enn at han skulle få meg dit.


Så jeg begynte å spørre meg selv:

Hvorfor gjør vi egentlig dette?


En annen viktig ting var kontakten mellom oss.


Når oppmerksomheten hans var rettet mot mitt underliv, mistet jeg ofte forbindelsen med ham.

Det var Ingen øyekontakt og jeg 

fikk ikke kontakt med hjertet hans.


Jeg lå der… og ventet.

I stedet for å være sammen med ham, følte jeg meg litt alene.


Og det var ikke den sexen jeg lengtet etter.


Etter hvert, gjennom ærlige samtaler med partneren min, begynte vi å endre på dette.


Vi tok bort den delen av sexen.


Og noe veldig fint skjedde:


Sexen ble enklere

Mykere

Mer avslappet


Det var ingenting jeg måtte oppnå.

Ingenting han måtte prestere.


Jeg kunne bare være i det

Kjenne ham

Ta imot ham


Og hvis jeg ønsket en klitorisorgasme, kunne jeg heller gi meg selv det – når det føltes riktig for meg. Når jeg var alene. Ikke som et krav. Ikke som et steg som måtte gjennomføres.


Mange år senere, da jeg oppdaget tantra, kjente jeg igjen noe av dette.


I tantra er ikke orgasmen målet.


Og jeg husker jeg tenkte:

Ja… dette kjenner jeg igjen i fra min egen seksualiet!


Den lettelsen

Den roen

Den friheten


Tantra læreren min Shalini sa også:

«I tantra er vi ikke lenger avhengige av klitorisorgasmen.»


Det var utfordrende i begynnelsen.


Men etter hvert åpnet det seg noe nytt:

En annen form for nytelse.


Ikke kun lokalisert rundt klitoris. 

Ikke styrt mot et mål


Men noe som beveger seg gjennom hele kroppen

Som bølger

Som energi


I dag opplever jeg elskov som noe mye mer hellig og levende.


Noen ganger, når jeg er sliten og trenger energi, kan jeg stimulere meg selv – det kan vekke til live kraft og energi i kroppen min.


Men i møte med en partner trenger jeg det ikke.


Jeg velger nærvær fremfor prestasjon

Kontakt fremfor å oppnå et resultat

Seksuell energiutveksling fremfor et mål


Jeg vet at dette er et tema mange har sterke meninger om.


Men for meg har denne måten å elske på forandret alt.


Og jeg er nysgjerrig…


Hva er dine opplevelser rundt klitoris orgasmer? Er den viktig eller kan du leve foruten? 

 
 
 

Én kommentar


bentegetz
19. apr.

Er veldig enig med deg Monica. Å få til ordentlig intimitet i eit forhold gjer og sex bedre. Ein må ha fokus og bry seg om heilemennesket og heile kroppen for å virkelig kunne nyte eot godt seksualliv og. Omsorg oppmerksomhet og å sjå HEILE den andre er viktig.

Takk for nydelig innlegg og lykke til med bloggen

Bente


Lik
bottom of page